Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Brattlendt, nabogrense og bekk tett på fjøset gjorde at Lars Høvren måtte tenke kreativt da han skulle planlegge ombygging av båsfjøset til løsdrift.
Fjøset på Sygard Høvre rett nord for alpinbakkene i Hafjell ble bygd i 1928 og restaurert i 1959 og 1981. Som det framgår av flyfotoet (se side 43) var det ingen tomt som ga stort armslag for utvidelse. Lars Høvren forteller at han lenge var fast bestemt på å ha ett fôrbrett, men at han måtte kompromisse på dette. Løsningen ble å bygge om de to plansiloene ved enden av fjøset til kuavdeling. Utenfor der blir det bygd en fôrsentral på 40 kvadratmeter med åpen løsning til kuavdelingen (se tegninger på side 44).
Les hele reportasjen fra Buskap 5 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.